Det er et solur. En metallplate eller metallfløy kaster skygge på tallene når solen skinner. Etterhvert som solen «beveger» seg fra øst mot vest, eller mer korrekt: etterhvert som jorkulen roterer fra vest mot øst, vil skyggen flytte seg fra venstre klokken. 6 om morgenen til klokken 12 middag og videre mot høyre til klokken 6 om kvelden. Det høye våpenhustaket vil til visse tider av året kaste skygge på soluret om kvelden.
Også det må være en indikasjon på at kirken fra først av ikke hadde slikt tilbygg. I katolsk tid kunne soluret, vel å merke i klart vær, være til rettledning for prestene ved messehold og tidebønner – 8 i alt – som de skulle passe på. I 1973 ble soluret restaurert av Auden Nedal med ny og justert skyggekaster av messing. Bokstavene HT i det ene hjørnet av stenen kan tyde på at den astronomisk interesserte presten Hans Nielsen Tausan også kan ha hatt noe med soluret å gjøre.